Experimentalfilm
Cinemascope 2K, color, 2.35:1
Dolby 5.1
D 2021
Film: Robert Seidel
Music: Oval
Performance: Tsuki
Title Design: Bureau Now
5.1 Master: David Kamp
Funding: FFA Filmboard
Den sentrale ideen i Robert Seidels Hysteresis
Innlegget er en bearbeidelse av Seidels egne beskrivelser fra hans hjemmeside. Jeg bruker AI i bearbeidelsene mine.
Den sentrale ideen i Robert Seidels eksperimentelle film Hysteresis er å utforske:
Forholdet mellom menneskelig kreativitet og kunstig intelligens (AI), innenfor et historisk øyeblikk preget av hysteri og hysterese.
Filmen benytter seg av en rekke teknikker for å formidle dette:
- Analog tegning: Seidels egne analoge tegninger danner grunnlaget for filmens visuelle uttrykk.
- Queer performance: Tsuki, en queer performer, improviserer bevegelser inspirert av ballett, butoh og Berlins klubbkultur.
- Feedback-loop: Tsukis bevegelser filmes og mates tilbake gjennom Seidels digitale verktøy, og projiseres deretter på kroppen hennes.
- Maskinlæring: Opptakene bearbeides og oppløses ved hjelp av maskinlæringsstrategier, noe som resulterer i et konstant flyt av pulserende bilder og romlige konfigurasjoner.
Gjennom denne prosessen søker Seidel å forstyrre mønstergjenkjenning og utforske den kunstneriske korrupsjonen av resultater indusert av AI. Filmen feirer avbrudd i forutsigbarhet og fremhever den unike måten AI kan brukes til å skape kunst på.
«Hysteresis» stiller spørsmål ved opphavsrett og distinksjoner mellom original, imitasjon og reproduksjon i en tid der maskiner bearbeider og lærer menneskehetens historie. Den utforsker et digitalt landskap der grenser mellom kjønn og identitet viskes ut. Filmens lydspor av Oval (Markus Popp) bidrar til å undergrave referansepunkter og forsterker følelsen av et destabilisert og fragmentert virkelighetsbilde.
Seidel ønsker å åpne en diskurs om AI-skapingens unike sider og dens implikasjoner for film og andre medier. Han ser AI som en kraft som kan føre oss til en singularitet der historien kollapser til et enkelt punkt i nåtiden.

